Ettersom PAX-tilbudet vårt stadig utvides, er vi glade for å kunne hjelpe deg med en FAQ om PAX. På denne måten får du mest mulig ut av vår nye metode for allergitesting.

Hva er molekylær allergologi? 

Molekylær allergologi er en moderne tilnærming til påvisning av sensibiliseringer, der definerte enkeltallergenkomponenter brukes til bestemmelse av spesifikt IgE i stedet for tradisjonelt brukte allergenekstrakter. De molekylære komponentene er rensede eller rekombinante proteiner som gir et høyere standardiseringsnivå enn allergenekstrakter og muliggjør en mer presis identifisering av IgE-sensibiliseringer.  I løpet av det siste tiåret har molekylære allergologitester for mennesker blitt effektive verktøy som bidrar til å identifisere utløsende faktorer for allergi, noe som gjør det enklere å foreta risikovurderinger og ta beslutninger om behandling.

Hva er PAX?

PAX (Pet Allergy Xplorer) er den første kommersielle veterinære multiplex macroarray kvantitative serologiske IgE-analysen. Den vil bruke kassetter med mellom 250 og 300 flekker som inneholder både ekstrakter (en tredjedel) og molekylære komponenter (dvs. individuelle allergener, to tredjedeler).

Hvordan ble allergener valgt ut til PAX?

PAX er avledet fra ALEX2 som brukes til mennesker. Vi fjernet først alle ekstrakter og komponenter (dvs. de molekylære allergenene) som ble ansett som irrelevante for kjæledyr (for eksempel ekstrakter fra kiwi, reker, fersken osv.). Ettersom ALEX2 inneholder få ekstrakter, la vi deretter til ekstrakter som vi visste var viktige for hunder, for eksempel ekstrakter fra husstøvmidd Dermatophagoides farinae og lagringsmidd Tyrophagus putrescentiae. 

Ettersom det er unike egenskaper som gjør et protein til et allergen, beholdt vi deretter alle komponentene fra ALEX2 som sannsynligvis vil være mål for dyre-IgE.

Til slutt la vi til alle komponenter som er kjent for å være allergener for dyr, men som ikke finnes i ALEX2 for mennesker. Etter å ha testet mer enn 1000 hundesera fra Europa kunne vi se at nesten alle ekstrakter og komponenter hadde gitt positiv spesifikk IgE-påvisning hos en varierende andel av hundene, noe som bekreftet at metoden for allergenutvelgelse var gyldig. Nextmune vil justere innholdet av ekstrakter og komponenter i kassetten over tid, slik at allergener som er lite eller ikke reaktive, fjernes. På den annen side vil Nextmune-forskerne arbeide med å karakterisere "allergomet" til hunder, katter og hester, slik at nye viktige komponenter jevnlig blir lagt til i kassettene.

Er det noen forstyrrelser fra ikterus, lipemi og hemolyse?

En serumprøve som inneholdt allergenspesifikt IgE i ulike konsentrasjoner, ble tilsatt enten bilirubin, triglyserider eller hemoglobin i konsentrasjoner på henholdsvis 2,5, 150 og 15 mg/dL. Alle de spesifikke IgE-verdiene lå innenfor 25 % av verdiene i serumet uten tilsetting, og det gjennomsnittlige forholdet mellom det tilsatte serumet og serumet uten tilsetting varierte mellom 96 og 100 %.
Konklusjon: Ikterus, lipemi eller hemolyse har ingen relevant innvirkning på PAX-resultatene.

Hva er CCD og hvor finnes de?

De fleste allergener er glykoproteiner, noe som betyr at noen aminosyrer har en karbohydratkjede (sukker). Allergener fra planter (inkludert vegetabilske matvarer), insektgift (biegift) og nematoder (ormer) har karbohydratkjeder som er forskjellige fra pattedyrenes. Derfor kan disse kjedene gjenkjennes av IgE fra mennesker og dyr. Siden sukkerartene er felles for allergenene, kan de dessverre utløse kryssreaktivitet, og det er derfor de kalles CCD-er, eller kryssreaktive karbohydratdeterminanter.

Hvordan er CCD involvert i allergi?

Under en allergisk reaksjon produseres IgE mot karbohydratkjedene og mot allergenets proteiner. Studier har bekreftet at dette skjer hos 30 % av mennesker, hunder og katter. IgE mot CCD-kjeder ser ikke ut til å være klinisk relevant.

Hvorfor er det viktig å blokkere CCD-er?

Blokkering av CCD-er betyr at den serologiske testens spesifisitet forbedres. Det er også dokumentert at korrelasjonen med intradermale testresultater er forbedret.

Er kryssreaktive karbohydratdeterminanter (CCD) blokkert i PAX?

Hvert dyreserum som testes, fortynnes i en buffer som inneholder en egenutviklet blanding av proteiner som inneholder ulike typer CCD-er. PAX er også den første veterinærserologiske testen som har CCD-detektorer på hver kassett for å verifisere effektiviteten av CCD-blokkeringen. 

Hvilken anti-IgE-reagens brukes i PAX?

For hundetesten bruker PAX det monoklonale anti-hund IgE-antistoffet 5.91, som ble produsert på 1990-tallet av professor Bruce Hammerberg ved NC State University College of Veterinary Medicine. Dette antistoffet gjenkjenner en epitop i Ce2-segmentet av Fc-fragmentet til hunde-IgE. Epitopen er forskjellig fra IgE-regionene som binder seg til IgE-reseptorene med høy og lav affinitet, noe som sikrer at det ikke oppstår interferens med de oppløselige IgE-reseptorene som finnes naturlig hos allergiske hunder. Det er viktig å merke seg at sekvensen til epitopen som gjenkjennes på hunde-IgE, er helt forskjellig fra den som finnes på hunde-IgM, IgA og de fire ulike IgG-underklassene (IgG1 til IgG4). Ved hjelp av både standard ELISA og PAX verifiserte vi at antistoffet 5.91 ikke binder seg til hunde-IgG.
Vi arbeider nå med å identifisere det beste antistoffet mot feline og equine IgE som kan inkluderes i PAX.
Konklusjon: Det monoklonale anti-IgE 5.91 er unikt spesifikt for hunde-IgE. Et annet antistoff vil bli brukt for katter og hester.

Hva er analysens presisjon?

Presisjonen ble bestemt under to ulike forhold:
For kassettparti-til-parti-variasjonen ble to ulike partier sammenlignet ved hjelp av 54 allergen-/prøvekombinasjoner som dekket 44 allergener. For de spesifikke IgE-verdiene under 400 ng/mL var variasjonskoeffisienten innenfor analysen 3,0 % og koeffisienten mellom analysene 7,1 %. For verdiene over 400 ng/mL var CV% henholdsvis 2,0 og 5,2%.
For å bestemme repeterbarheten ble tre serumprøver fra hund testet i duplikat i fem forskjellige kjøringer. For de lavere IgE-verdiene var intra- og inter-assay CV% henholdsvis 6,2 og 8,2%, mens CV% for de høyere verdiene var henholdsvis 2,7 og 7,0%.
Konklusjon: Presisjonen til PAX er utmerket, og resultatene er svært reproduserbare.

Hvorfor er det flere negative resultater når jeg sender hundeblodserum testet med PAX sammenlignet med eldre teknologier?

For å besvare dette spørsmålet bedre, la oss se på PAX-resultatene som så langt er samlet inn i 2023 fra mer enn 25 000 hunder.

I Europa (11 196 serum) varierte prosentandelen av hunder med minst én positiv reaksjon avhengig av testlaboratorium (Spania, Nederland og Storbritannia) og måneden for testing mellom 83% (Spania, april) og 96% (Storbritannia, juni). Hvis man bare skulle vurdere prosentandelen av hunder som ville være kandidater for immunoterapi (det vil si, ekskludert matallergener, insektgifter og loppe-spyttallergenet Cte f 1), ville prosentandelen variere mellom 51% (Storbritannia, april) og 88% (Storbritannia, juni; Nederland, april).

I USA har prosentandelen blant 14 243 hunder med minst én påvisbar spesifikk IgE med PAX forblitt ganske stabil for det meste av vinteren og våren (84-87%) for å øke i juli (88%) og august (95%). Blant disse varierte prosentandelen av hunder som potensielt kan behandles med immunoterapi fra en lav på 70% i januar, med økning hver måned for å nå 91% i august.

Selv om noen veterinærer av og til kan motta en rekke negative tester, er dette ikke en utbredt situasjon, ettersom tallene over ligger godt innenfor det som kunne forventes fra litteraturen. Det må huskes at noen hunder har tilstander som ligner atopisk dermatitt (AD) som ikke er allergiske, mens andre har AD med en lesjonsmekanisme som trolig ikke involverer IgE. Faktisk representerte såkalt "atopi-lignende dermatitt" omtrent 15% av hunder med en lesjonsfordeling og kløe som er typisk for AD, men med negative intradermale og serologiske tester i en nylig studie (Botoni, Vet Dermatol 2019).

Hvorfor er det slik variasjon?

Svaret er enkelt: disse forskjellene skyldes varierende sesongbasert eksponering for pollen. La oss se på USA, hvor vi har PAX-data siden januar 2023. Om vinteren var seropositivitetsraten for minst ett pollen rundt 40%. Denne raten varierte mellom 48 og 64% om våren, og om sommeren steg den til 86% i august. På samme måte var det en jevn økning i antall allergener som kunne inkluderes i immunoterapi: omtrent 4 om vinteren, 5 om våren og 10 i august.

I Europa har vi hatt identiske svingninger i positivitetsraten for pollenallergener. For eksempel var positivitetsraten for Fag s 1, PR-10 allergenet fra Fagus sylvatica (vanlig bøk), 57% i mars, 45% i april, for så å falle til omtrent 10-15%. I motsetning til dette, og på grunn av en senere pollineringstid, var toppen av sensibilisering for Fag s 1 i Storbritannia i mai for så å falle sakte etter det. På samme måte og som forventet, var sensibiliseringen for gresspollen høyest i juli i laboratoriene i Nederland og Storbritannia. Ikke bare må vi tenke på pollineringsperioden, men meteorologiske faktorer påvirker sannsynligvis også frigivelsen av pollen. Et flott eksempel er det som ble observert i det spanske PAX-laboratoriet, som primært tester sera fra hunder som bor i middelhavsland og Frankrike. Denne sommeren har nivået av IgE-seropositivitet for gress- og ugresspollen vært betydelig lavere enn forventet, trolig på grunn av hetebølgen som rammet denne delen av Europa i juli og august.

Hvorfor ble slike variasjoner ikke observert tidligere?

Det ser ut til at det bare er én artikkel (Bjelland, Acta Vet Scand 2014) som dokumenterte en slik variasjon. Hos norske hunder testet med Heskas Allercept-test var raten for seropositivitet for allergener høyere om sommeren og høsten (ca. 87%) enn om vinteren og våren (79%). Sesongforskjellen var større for pollenallergener, med en lav sensibiliseringsrate på 39% om vinteren og 50% om sommeren.

Det er noen serologiske tester der denne sesongbaserte forskjellen kanskje ikke er åpenbar. Den viktigste forklaringen på dette ligger sannsynligvis i utilstrekkelig blokkering av IgE som gjenkjenner plantallergenbundne kryssreaktive karbohydrater (dvs. "CCD-IgE"), noe som fører til falske positive testresultater. Mens de fleste laboratorier nå inkluderer CCD-IgE blokkeringsmetoder, er Nextmunes PAX den eneste som registrerer effektiviteten av en slik blokkering. Hvis den første blokkeringen er utilstrekkelig, gjennomføres en andre blokkering, som kan føre til fullstendig negativ reaktivitet overfor pollenekstrakter. Videre er nesten alle pollenallergenkomponenter i PAX rekombinante proteiner uten CCD-er.

For å oppsummere er positivitetsraten for PAX lignende den for andre tidligere rapporterte testresultater, men det er en sterk påvirkning av testningssesongen på den generelle sensibiliseringsgraden og på pollensensibiliseringen. Videre eliminerer en unik CCD-blokkeringsstrategi sannsynligvis CCD-IgE, noe som kan føre til falsk positiv IgE-reaktivitet mot pollen og plantematallergener i andre serologiske tester.

Hva kan gjøres for å begrense negative PAX-resultater?

Her er vår anbefalte strategi:

1. Lever serum omtrent en måned etter starten av sesongen der hunden er kjent for å vise symptomer og
2. Test når hunden er midt i en symptomperiode, slik at T-cellene har tid til å aktivere IgE-sekresjonen av B-cellene.

Til slutt, husk at du kan ha hunder med atopi-lignende dermatitt der hud- og serumfølsomhetstester vil være negative.